Oslo Bærum Trafikkskole

Vi tilbyr kurs til konkurransedyktige priser!

Oslo Bærum Trafikkskole

Veien til førerkortet starter her

Klasse B

Trinn 1 - Grunnkurs

Kurset er i alt på 17 undervisningstimer, og kan gjennomføres med inntil 16 elever. Det skal være 4 timer undervisning om førstehjelp og tiltak ved trafikkulykke. Av dette skal 1 time brukes til praktisk øving i forbindelse med en arrangert ulykke. Det skal være 3 timer undervisning om kjøring i mørket. Av dette skal minst 1 time skal være en utedemonstrasjon. Denne demonstrasjonen kan gjennomføres med inntil 6 elever per lærer. Minst 1 time av mørkekjøringsopplæringen gjennomføres som demonstrasjon i bil med eleven som passasjerer. Denne kan gjennomføres med inntil 2 elever i bilen. Øvrig undervisning skal være 10 timer og fordeles over minst 3 samlinger. For å få godkjent kurset, må eleven ha deltatt i alle timene som hører inn under tema 1 til og med 7. Hvis en elev har forfall til deler av kurset, må dette tas igjen på tilsvarende kurs senere. I perioden 16. mars – 31. oktober gis det rett til øvingskjøring etter at tema 6 er gjennomført. Avlegges førerprøven i perioden 1. november – 15. mars, vil bestått førerprøve gi førerrett kun fram til 1. mars året etter, hvis kandidaten ikke har fullført mørkekjøringsdemonstrasjonene.

Trinn 2 - Grunnleggende kompetanse

Eleven skal ha kunnskap om reglene for førerkort og trafikkopplæring.
Hovedmomenter:

  • Grunnleggende regler for kjøring i trafikk
  • Oversikt over opplæringen klasse B, som informasjon om trinnvis opplæring, progresjon, måloppnåelse, risikoforståelse og selvvurdering
  • Førerkortklasser
  • Vilkår for å erverve førerkort
  • Vilkår for å kunne øvelseskjøre

Eleven skal ha kunnskap om reglene for førerkort og trafikkopplæring.
Hovedmomenter:

  • Aktiv og passiv sikkerhet
  • Forsvarlig og forskriftsmessig stand
  • Sikkerhetskontroll
  • Miljøbelastninger og økonomisk kjøring

Eleven skal ha kunnskap om eiers og brukers ansvar for kjøretøyets stand og bruk, og om økonomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved trafikkuhell.
Hovedmomenter:

  • Fører og eiers ansvar
  • Registrering og eierforhold
  • Bruk av bil med og uten tilhenger
  • Tauing av kjøretøy
  • Dokumenter
  • Rusmidler, tretthet, sykdom og bilkjøring
  • Forsikring og økonomisk ansvar
  • Offentlige reaksjoner
  • Plikter og tiltak ved trafikkuhell

Eleven skal ha kunnskap om menneskets kapasitet og trafikkens krav.
Hovedmomenter:

  • Forholdet mellom trafikkens krav og menneskets kapasitet.
  • Faktorer som virker inn på bilføreren.
  • Kjøreprosessen, bearbeiding av informasjon og automatisering.

Eleven skal kunne gjøre seg klar for kjøring.
Hovedmomenter:

  • Sittestilling
  • Sikt
  • Innstilling og bruk av ratt, pedaler, gir, parkeringsbrems og andre betjeningsinnretninger
  • Tilpassing og bruk av bilbelte og hodestøtte
  • Start og stopp av motor

Eleven skal kunne sette i gang og stanse i variert terreng.
Hovedmomenter:

  • Observasjon og tegn ved igangsetting og stans
  • Kontrollert og behagelig igangsetting og stans, på flat veg, i med- og motbakke med og uten parkeringsbrems
  • Krypekjøring
  • Kort stans – ny start
  • Sikre bilen etter stans

Eleven skal kunne gire, styre akselerere og bremse i variert terreng.
Hovedmomenter:

  • Behagelig opp- og nedgiring på flat veg, i utfor- og motbakke
  • Normalbremsing (1,5 – 2 m/s 2 ) fra minst 60 km/t
  • Observasjon i speil før, under og etter fartsreduksjonen
  • Stans ved angitt sted fra forskjellige hastigheter
  • Hard nedbremsing for å kunne stanse foran en hindring
  • Forberede ny igangsetting ved å velge 1. gir like før stans
  • Normalakselerasjon opp til 60 km/t
  • Valg av riktig gir i forhold til fart
  • Bruk av gir ved økonomisk og miljøvennlig kjøring
  • Lange og sikre rattbevegelser
  • Sving til høyre og venstre i vegkryss
  • Bremsing når motor ikke er i gang

Eleven skal kunne rygge, vende og parkere.
Hovedmomenter:

  • Sittestilling og sikt
  • Rygging
  • Snumåter
  • Parkering – ulike metoder
  • Parkering – ulike trafikkmiljø

Eleven skal kunne beherske grunnleggende kjøretøybehandling i områder med liten trafikk.
Hovedmomenter:

  • Sammenhengende kjøring i område med liten trafikk.
  • Riktig bremsemåte inn i situasjoner som krever fartsreduksjon.
  • Observasjon og tegngivning ved sidevegs forflytning av kjøretøyet.
  • Bruk av gir som gir økonomisk og miljøvennlig kjøring.
  • Riktig fart og plassering ved sving til høyre og venstre i vegkryss.

Eleven skal kunne utføre aktuell sikkerhetskontroll av bilen.
Hovedmomenter:

  • Lasteevne og kjøring med tilhenger
  • Bremser
  • Hjul og dekk
  • Styring
  • Lys
  • Sikt
  • Driftssikkerhet
  • Sikkerhetsutstyr
  • Varselinnretninger

Med utgangspunkt i elevens prestasjoner skal eleven og læreren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinn 2 er nådd. De skal sammen vurdere om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at eleven kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter.

Trinn 3 - Trafikal del

Eleven skal gjøre rede for trafikksystemet, trafikantgrupper og interessemotsetninger, og privatbilismen i et miljøperspektiv.
Hovedmomenter:

  • Trafikksystemet
  • Trafikkmiljø
  • Trafikant
  • Kjøretøy
  • Trafikantgrupper og interessemotsetninger
  • Miljøkonsekvenser av privatbilismen
  • Alternative løsninger som er miljøvennlige

Eleven skal gjøre rede for veg, vegoppmerking, skilt og annen trafikkregulering.
Hovedmomenter:

  • Definisjoner
  • Anlegg i vegen
  • Vegoppmerking (også i våre naboland)
  • Skilt
  • Lysregulering
  • Henvisninger

Eleven skal gjøre rede for tydelig, sikker og effektiv atferd i trafikken og de regler som gjelder for bilkjøring.
Hovedmomenter:

  • Vegtrafikklovgivningen
  • Grunnregler
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Signal og tegn
  • Fartsavpassing
  • Veggrep og aktuelle fysiske lover
  • Plassering på vegen
  • Vikeplikt
  • Rygging og vending
  • Stans og parkering
  • Planovergang
  • Motorveg
  • Kjøring i tunnel
  • Kjøring i kø og ved flaskehalser

Eleven skal ha systematisk og automatisert informasjonsinnhenting.
Hovedmomenter:

  • Grunnleggende se-teknikk og hva det er viktig å se etter
  • Oppdage og oppfatte vegkryss, myke trafikanter, hindringer, skilt og oppmerking i god tid
  • Kjøring inn mot og gjennom kryss med ulik utforming, sikt og regulering
  • Kjøring mellom kryss
  • Tilpassing av fart og valg av plassering i forhold til sikt- og trafikkforhold

Eleven skal ha bestemt kjøremåte i bolig-, tettsted- og bymiljø.
Hovedmomenter:

Eleven skal ha presis kjøreteknikk på høyhastighets veg.
Hovedmomenter:

  • Sittestilling og forankringspunkter i seterygg og gulv
  • Ratteknikk og rattkontroll
  • Kursstabilitet og jevn fart ved kjøring rett fram og i kurver samtidig med at blikket beveges
  • Innhente informasjon om vegen og vegmiljøet framover
  • Plassering og svingtidspunkt i kurver
  • Tilpassing av hastighet før, gjennom og ut av svingen
  • Skifte plass og felt uten unødige fartsendringer
  • Normal og rask akselerasjon fra 0 til 80 km/t på en økonomisk og miljøvennlig måte
  • Normal- og nødbremsing fra 80 km/t
  • Kjøring inn mot og inn på større veg
  • Falle raskt og naturlig inn i trafikkrytmen etter innkjøring
  • Kjøring ved sving av større veg
  • Særlige risikoforhold knyttet til motorsyklister og tyngre kjøretøy

Eleven skal kjøre effektivt og behagelig, miljøriktig og økonomisk i variert trafikkmiljø i god samhandling med andre trafikanter.
Hovedmomenter:

  • Tidlig og fullstendig overblikk
  • Tydelig tegngiving, fartstilpassing, plassering og annen informasjon
  • Flyt og avvikling ved å utnytte luker i vegkryss og ved skifte av kjørefelt
  • Oppfatte og forstå situasjoner med særlig risiko
  • Forutse, oppfatte og motvirke risiko for møteulykker
  • Handlingsberedskap når det er nødvendig
  • Bidra til å redusere køer ved å unngå unødvendig lang avstand til forankjørende gjennom flaskehalser

Sikkerhetskurs på bane er obligatorisk. Som hovedregel skal kurset gjennomføres mot slutten av opplæringen i trinn 3.

Kurset har følgende temaer:

  • Tema 1: Mål, organisering og egne forventninger og mål
  • Tema 2: Sikring av personer og gods i bil
  • Tema 3: Bremsing og fartstilpassing
  • Tema 4: Kjøring i sving
  • Tema 5: Oppsummering og refleksjon

Kurset er på 4 undervisningstimer. Av dette fordeles 1 time til mål og forventninger, og oppsummering og refleksjon med medelever og lærere til stede i klasserommet. Til sikring av last brukes 1 time. Hver elev skal ha 2 timer praktisk øving pr. elev i bil på bane.

Eleven skal gjennom opplevelse og erfaring videreutvikle sin kompetanse i å opptre slik at ulykker unngås.
Eleven skal lære å sikre personer og gods i bil og forstå hvordan bilens bremse- og styremuligheter påvirkes av førerens kjøremåte og bilens utrustning.

Eleven skal

  1. kjenne kursets mål og organisering, og bli bevisst sine egne forventninger og mål når kurset begynner
  2. forstå betydningen av å sikre personer og last i bil ved å
    a) oppleve hvordan løse gjenstander i bil påvirkes og tilegne seg kunnskap om hvilke krefter en person utsettes for ved bråstopp
    b) tilegne seg kunnskap om og øve på å sikre barn, voksne, last og gjenstander i bil
  3. videreutvikle sin evne og vilje til sikker fartstilpassing og å unngå å kjøre på hindringer ved å
    a) oppleve behovet for bremsestrekning fra ulik fart og på ulikt underlag
    b) erfare muligheter og begrensninger som ligger i ABS-systemet
    c) øve på å bremse effektivt og utnytte veggrep i eget kjørefelt
    d) øve på å unngå å kjøre på bevegelige hinder ved å stanse eller styre unna
  4. kjenne til årsaker til tap av og vilkår for gjenvinning av kontroll over bilen ved kjøring i sving ved å
    a) oppleve fartens betydning for tap og gjenvinning av kontroll
    b) arbeide med ulike løsninger ved situasjoner som kan oppstå i sving
    c) erfare betydningen presis kjøreteknikk har for å beholde kontroll
    d) oppleve at bilens elektroniske og tekniske sikkerhetsutstyr kan være føreren til hjelp for å beholde kontroll
  5. utveksle erfaringer med sine medelever og delta i oppsummering ved å
    a) sette ord på egne erfaringer fra opplæringen på banen og dele disse med andre
    b) vurdere egen kjøredyktighet og egne sterke og svake sider som bilfører
    c) kjenne til fakta om ulykkesbildet for unge, ferske bilførere 3.9 – Obligatorisk veiledningstime
    Med utgangspunkt i elevens prestasjoner, skal eleven og læreren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd. De skal sammen vurdere om eleven kan kjøre tilnærmet selvstendig. Læreren skal gi eleven en tilrådning i spørsmålet om eleven har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt læringsutbytte av opplæringen i neste trinn. Veiledningstimen skal være av 45 minutters varighet og inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale.


Trinn 4 Avsluttende opplæring
Opplæringen i trinn 4 skal bidra til å bringe elevene fram til hovedmålet.

Trinn 4 - Avsluttende opplæring

Eleven skal ha forståelse for bilkjøringens risiko ved å
a) kjenne til fordelingen av de alvorligste ulykkene i forhold til alder, kjønn og tidspunkt
b) gjøre rede for begrepet kjøredyktighet og sammenhengen mellom denne og de krav trafikkmiljøet stiller til førere
c) drøfte årsakene til de vanligste og alvorligste ungdomsulykkene og foreslå, argumentere for og ta stilling til effektive tiltak for å motvirke disse.
d) identifisere og beskrive mulige risikofaktorer i en gitt trafikksituasjon, forklare hva risikoen består i og velge ut, beskrive og argumentere for en ønsket atferd
e) gjøre rede for hvordan eleven selv påvirker og påvirkes av andre og være bevisst på sin personlige kjørestil med tanke på risiko og miljø

Hovedmomenter:

Generell faktainformasjon om ulykker.

  • Fordeling på alder og kjønn.
  • Tidspunkt på året.
  • Tidspunkt på døgnet.


Unge, ferske føreres involvering i utforkjøringsulykker.

Hovedmomenter:

  • Kjøredyktighet
  • Trafikkmiljøets krav
  • Vanlige førerfeil

Hovedmomenter:

  • Årsaker
  • Førerfeil hos unge bilførere spesielt
  • Forslag til og vurdering av mottiltak
  • Selvinnsikt

Hovedmomenter:

  • Analyse av trafikksituasjoner med fokus på risiko
  • Forslag til og argumenter for ønsket atferd
  • Sikringsutstyr i bil

Hovedmomenter:

  • Problemstillinger knyttet til normer, verdier, ansvar, gruppepress, selvstendighet og egne valg
  • Refleksjon og vurdering av egen kjøreatferd

Eleven skal videreutvikle sin kjørekompetanse i landevegsmiljø og forbikjøringssituasjoner ved å
a) øve på kjøring på landeveg med varierende standard med særlig vekt på presis kjøreteknikk i kurver
b) arbeide med å identifisere og beskrive trafikkmiljøet, forutse og påpeke mulige risikomomenter og angi en hensiktsmessig strategi fremover i tid med vekt på vegens forløp, føreforhold og risiko for møteulykker
c) anvende og videreutvikle en miljøvennlig og økonomisk kjøremåte
d) oppleve og erfare situasjoner med særlig stor risiko ved inn- og/eller avkjøring fra større veg som krever spesielle løsninger for å ivareta sikkerheten.
e) utvise en hensiktsmessig atferd og vise vilje til og ivareta egen og andres sikkerhet ved møtende forbikjøring, når de blir forbikjørt og ved vurdering av om en forbikjøring kan gjennomføres eller ikke
f) oppleve og erfare at forbikjøringssituasjoner er vanskelige og de særlige risikoforhold som må vurderes ved en forbikjøring.
g) gjøre rede for erfaringene fra denne delen av opplæringen i ettertid

Hovedmomenter:

  • Kjøring på veg med varierende, bredde, vegdekke, kurver, hellingsforhold, dosering og siktforhold
  • Anvende og videreutvikle presis kjøreteknikk i kurver med bevisstgjøring av svingpunkt, blikkbruk, forankring og ratt- og gasskontroll

Hovedmomenter:

  • Kommentere egen kjøring, kjøremiljøet, risikomoment og kjørestrategi i forkant
  • Sikt
  • Bebyggelse
  • Skilt
  • Oppmerking
  • Vegens forløp
  • Føreforhold
  • Møtende og risiko for møteulykker
  • Andre forhold som kan ha betydning for kjøringen

Hovedmomenter:

  • Rask og praksis fartsøkning til ønsket fart
  • Planlegging av kjøringen framover i tid
  • Bruk av riktig gir
  • Fartsreduksjon ved å slippe gass tidlig
  • Utnytte terrenget ved fartsreduksjon og -økning der dette er mulig

Hovedmomenter:

Identifisere og beskrive særlige risikoforhold ved inn/utkjøring i kryss.

  • Dårlige siktforhold
  • Spesiell utforming
  • Andre forhold som krever spesielle løsninger
  • Tydelig kjøremåte
  • Nødløsninger

Hovedmomenter:

  • Forutse og oppfatte at møtende kjører forbi
  • Forutse og oppfatte at baken forkjørende signaliserer ønske om forbikjøring
  • Vurdering av siktstrekning
  • Lette forbikjøringer, spesielt for tyngre kjøretøy
  • Unngå møteulykker
  • Anvende en kjøremåte som bidrar til å øke sikkerheten under forbikjøring
  • Gjennomføre og avbryte forbikjøringer

Hovedmomenter:

Vurdere siktforhold, baken forkjørende og andre risikoforhold i forbikjøringssituasjoner.

Hovedmomenter:

  • Utvelgelse av situasjoner eller opplevelser som elevene synes gav nyttige erfaringer.
  • Loggføring som basis for avsluttende refleksjon og oppsummering av kurset.

Eleven skal arbeide med sin kjøremåte i variert trafikkmiljø ved å
a) planlegge kjøreruten og ved hjelp av kart eller annen rutebeskrivelse kunne beskrive, forklare og begrunne ulike forhold de må forvente å møte og ta hensyn til i løpet av kjøreturen.
b) kjøre selvstendig over lengre strekninger i et skiftende miljø som varierer i vegstandard og mellom typisk landeveg, by- og tettstedsmiljø.
c) reflektere over og begrunne egne handlingsvalg i etterkant av en situasjon

Hovedmomenter:

  • Finne kjøreruta ved hjelp av kart eller kartbok
  • Kjørelengde, kjøretid, sted og hyppighet av pauser
  • Type veg, forventet standard, sikt- og føreforhold
  • Forventninger om ulike trafikkmiljø og trafikale utfordringer
  • Hvordan finne fram underveis

Hovedmomenter:

  • Sammenhengende, selvstendig kjøring på veg hvor vegstandard og trafikkmiljø varierer
  • Tempovariasjoner og skift i oppmerksomhetsfokus til skiftende trafikkmiljø
  • Kjørestil og kjøretekniske momenter fra Tema 4.2 videreutvikles, forsterkes og utføres selvstendig
  • Kommenterende kjøring, beskrive, begrunne og argumentere for handlingsvalg i etterkant av en hendelse
  • Vurdere siktforhold, baken forkjørende og andre risikoforhold i forbikjøringssituasjoner
  • Gjennomføre og avbryte forbikjøringer
  • Kommentere og beskrive skiftende miljø
  • Rask tilpassing av fart og endret oppmerksomhetsfokus

Hovedmomenter:

  • Utvelgelse av situasjoner eller opplevelser som elevene synes gav nyttige erfaringer
  • Loggføring som basis for avsluttende refleksjon og oppsummering av kurset

Eleven skal utveksle erfaringer med sine medelever, utvikle selvinnsikt, risikoforståelse og evne til å vurdere egen kjørekompetanse ved å
a) bearbeide sine erfaringer og opplevelser, gjøre rede for egne valg, begrunne disse og vise evne og vilje til ettertanke og selvkritisk vurdering
b) vurdere egne sterke og svake sider som bilførere og velge ut områder med utviklingsmuligheter
c) vurdere og ta stilling til ulike løsninger i en gitt problemstilling, gjøre rede for sitt syn og kunne argumentere for dette.

Hovedmomenter:

  • Reflektere over egne erfaringer og opplevelser hentet fra den praktiske kjøretreningen med
  • Begrunne egne valg og vurderinger som er gjort i den praktiske kjøretreningen i forhold til gitte problemstillinger
  • Synliggjøre egne holdninger og vurderinger i gruppen slik at de kan bli gjenstand for diskusjon og refleksjon

Hovedmomenter:

  • Kjøredyktighet
  • Vurdering av egne sterke og svake sider som trafikant
  • Utviklingsmuligheter

Hovedmomenter:

  • Refleksjon og vurdering av egne verdier, normer og holdninger
  • Bevisstgjøring av egne handlings- og vurderingstendenser og mulige konsekvenser av disse i trafikal sammenheng
  • Kjørekompetanse

Trinn 5 - Førerprøve

Det er Statens vegvesen som gjennomfører førerprøven. Du meldes opp i samråd med læreren din når opplæringen nærmer seg avslutningen. NB ! Men husk at du først må ha bestått teoriprøven før det kan bestille oppkjøring. Førerprøven er omfattende, den varer i 65 min. Dette gjør at Statens vegvesen kan sjekke at kandidaten har nådd målene i undervisningen. Som vist under .For å stille sterkest mulig på en førerprøve bør man ha en prøveoppkjøring med faglig leder i god tid før førerprøven. Husk legitimasjon til alle prøver. Den praktiske prøven inneholder også 2 teoretiske spørsmål om bilen ( be om eget dokument for sikkerhetskontroll av kjøretøyet) ved skolen.

Klasse D

Trinn 1 - Grunnkurs

Grunnkurs tunge kjøretøy er obligatorisk. Elever som har førerkort i en annen tung klasse er likevel fritatt!
fra kurset. I trinn 1 er målene hovedsakelig rettet mot elevens risikoforståelse og trafikksystemet. Kurset
skal bidra til at eleven får en grunnleggende forståelse for hva kjøring med tunge kjøretøy innebærer.

Eleven skal

  1. erfare hvordan kjøring og samhandling med tunge kjøretøy skiller seg fra kjøring med personbil
  2. drøfte hvordan tungbilføreren kan skape et positivt forhold til andre trafikantgrupper
  3. drøfte hvordan andre trafikantgrupper kan overvurdere tungbilførerens muligheter til å
    manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner, og at dette kan medføre at andre misforstår,
    eller ikke samarbeider slik tungbilføreren forventer
  4. drøfte hvordan interessekonflikter mellom trafikantgrupper kan reduseres og hvordan
    tungbilføreren kan skape et positivt forhold til andre trafikanter
  5. drøfte at trafikkulykker nesten uten unntak skyldes menneskelige feilhandlinger
  6. vite at tungbilføreren må sette seg inn i et omfattende regelverk når det gjelder

a) helsekrav, alderskrav og andre regler om førerkort som gjelder generelt for alle tungbilklasser
b) kjøre- og hviletid, kjøring i utlandet, pliktmessig avhold og yrkestransport

Aktuelt innhold

  • Behov for overblikk over trafikksituasjoner
  • Plassbehov
  • Beslutningstidspunkt
  • Plassering, fart og farts tilpasning
  • Behagelig kjøring

Aktuelt innhold

  • Tydelig kjøring, tegn, fart og plassering
  • Velterisiko
  • Ulykker – nulltoleranse
  • Problemer som kan oppstå for tungbilføreren på vegstrekninger med fartsgrense over 80 km/t
  • Konflikter som kan oppstå i det praktiske liv mellom krav til sikker kjøring og hurtig transport, og hvordan denne konflikten må løses

Aktuelt innhold

  • Tungbilførerens muligheter til å manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner
  • Hvordan andre kan misforstå, eller ikke samarbeide, slik tungbilføreren forventer

Aktuelt innhold

  • Hvordan interessekonflikter kan reduseres ved å ta hensyn til andre trafikantgruppers behov og interesser
  • Hvordan yrkesetikk og det å representere en bransje kan virke positivt

Aktuelt innhold

  • Risiko og ulykker
  • Rutiner som ivaretar arbeidstakerens helse, arbeidsmiljø og sikkerhet

Aktuelt innhold

  • Helsekrav, alderskrav og andre regler om førerkort som gjelder generelt for alle tungbilklasser
  • Lover og forskrifter om kjøre- og hviletid, fartsskriver, kjøring i utlandet, pliktmessig avhold, fartsregler, hastighetsbegrenser og yrkestransport
  • Ansvaret transportøren har som fraktfører
  • Regelverk som spesielt skal ivareta sikkerhets- og konkurranseforhold for kjøring med tunge kjøretøy

På grunnkurset fokuseres det på hva som generelt skiller kjøremåten med tyngre kjøretøy fra kjøring med
personbil. Det skal skapes forståelse for behovet for opplæring. Gjennom demonstrasjon skal typisk
kjøremåte med tyngre kjøretøy synliggjøres. Demonstrasjonen kan også gi modeller for både selve
bilbehandlingen og for god samhandling. Samtidig kan den skape forståelse for at demonstrasjoner
kan være en effektiv og kostnadsbesparende undervisningsmetode i andre deler av opplæringen ved
at den gir grunnlag for oppgaver og refleksjon.

Elevene bør utfordres til selv å slå fast hva som er gode og typisk trekk ved den kjøremåten læreren
demonstrerer. Oppgaver og diskusjon skal ha stor plass i kurset, framfor forelesning.

Rent faktastoff er lite vektlagt i kurset. Det skal skapes forståelse for hvorfor det finnes et omfa!ende
regelverk og hvorfor det er nødvendig med kunnskap om de!e. Elevene skal vite at de selv har ansvar
for å skaffe seg kunnskapen.

Trinn 2 - Grunnleggende kompetanse

Eleven skal

  1. beskrive bussens oppbygning
  2. forklare styringens funksjon og kunne utføre kontroll av denne
  3. forklare egenskaper og utføre kontroll av hjul og dekk, risiko ved varmgang i hjullager og hvordan en kan identifisere dette
  4. forklare bestemmelsene for bruk av kjetting, egenskaper ulike kjettinger har, metoder for pålegging, utføre pålegging og kunne vurdere risiko knyttet til pålegging og kjøring med kjetting
  5. forklare grunnleggende oppbygging og bruk av kjøretøyets bremser, alarmfunksjoner og kontrollpunkter, og kunne utføre nødvendig ettersyn og kontroll
  6. beskrive hvordan motoren i en buss fungerer, og forklare konsekvenser av manglende ettersyn av smøre- og kjølesystem
  7. beskrive bussens drivverk og forklare hvordan en skal kjøre for å unngå unødig slitasje på drivverkets hoveddeler; kopling, girkasse, mellomaksel, differensial og drivaksler
  8. beskrive kjøretøyets elektriske anlegg og utføre ettersyn av påbudte og nødvendige komponenter i det elektriske anlegget
  9. avgjøre nødvendig daglig ettersyn og vurdere hva som må utbedres før kjøring finner sted
  10. forklare riktig bruk av, og bruke, bussens betjeningsorganer
  11. beskrive og bruke aktuelle førerstøttesystemer, og vite betydningen av varslingsanordninger og konsekvenser av feil
  12. forklare riktig bruk av bussens nødutstyr
  13. forklare bruken av, og bruke, aktuelle girsystemer med tanke på, best mulig driftsøkonomi, framdrift og sikkerhet
  14. sette i gang, stanse og kjøre rett fram og i sving med observasjon, tegngiving og plassering som gir god kommunikasjon og tilstrekkelig sikkerhetsmargin
  15. forklare hvordan føreren må opptre for å redusere områdene rundt kjøretøyet hvor andre trafikanter kan være skjult og tilpasse atferden etter dette
  16. forklare risiko for tap av veggrep og velt ved kjøring i sving, og tilpasse observasjon, fart og plassering i tråd med dette
  17. forklare riktig kjøring i utforbakker og tilpasse kjøringen etter sikt, føret, last, bremsinn-retninger, girsystem, motorbremsekraft og økonomi
  18. forklare riktig kjøring i motbakker og tilpasse kjøringen etter sikt, føret, last, bremsinn-retninger, girsystem, motorkraft og økonomi
  19. forklare og utføre forsvarlig rygging, vurdere bruk av medhjelper og forklare hvordan denne skal instrueres.

Aktuelt innhold

  • Bussens oppbygning

Aktuelt innhold

  • Styringens funksjon
  • Kontroll av styringen

Aktuelt innhold

  • Felg og dekk
  • Merking
  • Visuell kontroll av skader og slitasje
  • Ettertrekking av muttere
  • Kontroll og eventuell justering av lufttrykk
  • Krav til mønster
  • Dimensjon og bæreevne i samsvar med vognkortet

Aktuelt innhold

  • Krav
  • Pålegging
  • Faremoment ved pålegging
  • Lysbruk ved pålegging langs veg i mørket
  • Faremoment ved kjøring med kjetting

Aktuelt innhold

  • Oppbygning av bremsesystemet
  • Bruk
  • Alarmfunksjoner
  • Kontroll og vedlikehold
  • Glasering av bremsebelegg

Aktuelt innhold

  • Ulike typer motorer
  • Bruk og miljø
  • Varselanordninger
  • Kontroll olje og kjølevæske
  • Start av dieselmotor etter eventuelt å ha kjørt tom for diesel

Aktuelt innhold

  • Kopling
  • Girsystemer
  • Drivaksler
  • Tilpassing av bruk
  • Forholdsregler ved sleping

Aktuelt innhold

  • Sikringer
  • Årsaker til sikringsbrudd
  • Skifte av hovedlyspære
  • Hjelpestart

Aktuelt innhold

  • Daglig tilsyn
  • Kontroll før kjøring
  • Forskriftsmessig og forsvarlig stand
  • Eventuell utbedring før kjøring
  • Kontroll under kjøring

Aktuelt innhold

  • Defroster
  • Varme- og ventilasjonsanlegg
  • Vinduer, vindusviskere og –spyler
  • Pedaler, gir og bremsesystem

Aktuelt innhold

  • Førerstøttesystemer
  • Bruk
  • Varslingsanordninger

Aktuelt innhold

  • Brannslokningsapparat
  • Førstehjelpsutstyr
  • Nødutganger

Aktuelt innhold

  • Aktuelle girsystem
  • Bruk med tanke på driftsøkonomi, framdrift og sikkerhet

Aktuelt innhold

  • Innstilling av sete og speil
  • Sittestilling, sikt, hodestøtte, bilbelte
  • Observasjon
  • Tegn
  • Plassbehov ved sving
  • Bruk av rattet

Aktuelt innhold

  • Områder rundt bussen hvor andre trafikanter kan være skjult
  • Betydningen av førerens sittestilling for omfanget av blindsoner
  • Hvordan føreren kan skaffe seg bedre sikt
  • Tilpassing av atferd

Aktuelt innhold

  • Veggrep
  • Tyngdepunkt
  • Tilpassing av fart og plassering foran, gjennom og etter sving
  • Rattbevegelser

Aktuelt innhold

  • Lastens betydning
  • Fartsnivå før bakken
  • Valg av gir
  • Bruk av hjelpebrems
  • Bremseteknikk
  • Fartsreduksjon før bakken
  • Parkeringsbrems som nødbrems

Aktuelt innhold

  • Lastens betydning
  • Fartsnivå før bakken
  • Turtall og utnyttelse av motoreffekt
  • Tidspunkt for girskifte
  • Bruk av parkeringsbrems ved igangsetting i motbakke

Aktuelt innhold

  • Rygge, vende og parkere i lav fart med minst mulig påkjenninger for bussen
  • Rygge mot angitt mål
  • Planlegging
  • Vurdere behov for og plassering av medhjelper
  • Instruere eventuell medhjelper

Trinnvurderingen gjennomføres mot slutten av trinn 2.

Trinn 3 - Trafikal del

Eleven skal

  1. kjenne til reglene i førerkortforskriften om førerrett, helsekrav, alderskrav og gyldighetstid,
    og i yrkessjåførforskriften og yrkestransportloven om yrkesrett
  2. forklare reglene i skiltforskriften som gjelder for kjøring med gjeldende kjøretøy
  3. beskrive hvordan en kan beregne tillatt totalvekt og nyttelast på kjøretøyet ved hjelp av
    vognkort og veglister
  4. forstå hvordan last må være plassert og sikret med tanke på sikkerhet og best mulig
    utnyttelse av kjøretøy og last, vurdere riktig bruk av sikringsutstyr og uttrykke egne meninger
    om samfunnets holdninger og bransjens kultur når det gjelder bruk av sikringsutstyr
  5. forklare faremoment ved bruk av arbeidsutstyr påmontert bussen, og forstå at slikt utstyr
    kan komme inn under andre opplæringsforskrifter
  6. kjenne til at transport av farlig gods og spesialtransport er underlagt egne regelverk og
    beskrive hvilken kompetanse som kreves for å transportere farlig gods
  7. kjenne til aktuelle bestemmelser i vegtrafikklovgivningen om øvingskjøring, pliktmessig
    avhold, fraktavtaler og forsikring for buss og gods
  8. kjenne til kjøre- og hviletidsbestemmelsene og kunne anvende digital og analog fartsskriver
  9. forstå hvordan hjernen bearbeider informasjon, og kjenne til hvordan hjernens funksjoner
    påvirkes av emosjoner, stress, søvn, ernæring og generell helse
  10. forstå hvordan en kan planlegge kjøringen i forhold til vilkår for bruk, forventede veg- og
    føreforhold og forklare miljømessige konsekvenser ut fra valg av kjørerute og kjøremåte
  11. uttrykke egne meninger om samfunnets holdninger og bransjens kultur når det gjelder
    bruk av rusmidler i forbindelse med vegtrafikk
  12. forstå hvordan kultur i bransjen og blant kolleger påvirker atferd og oppførsel
  13. mestre å oppfatte trafikkbildet fullstendig ved å ha god observasjonsteknikk, ha kontroll
    over kjøretøyets blindsoner, kunne forutsi risikofulle situasjoner og handle på en måte som
    bidrar til sikkerhet
  14. mestre å kjøre presist og behagelig, økonomisk og miljøvennlig, herunder ved kjøring i
    mot- og utforbakke, og på smal og svingete veg
  15. mestre å kjøre tydelig, sikkert og effektivt i forbindelse med kø, i tunnel og i mørket
  16. mestre samhandling med andre trafikanter, bidra til god trafikkflyt og ha evne til å tilpasse
    seg andre trafikanters behov.

Aktuelt innhold

  • Førerrett
  • Helsekrav
  • Alderskrav
  • Gyldighetstid
  • Kjøreseddel
  • Løyve
  • Persontransport mot vederlag
  • Befordringsvedtekter

Aktuelt innhold

  • Aktuelle skilt
  • Kollektivfelt

Aktuelt innhold

  • Vognkort
  • Totalvekt, egenvekt og nyttelast
  • Aksellast
  • Veglister og kart
  • Passasjerer og bagasje

Aktuelt innhold

  • Passasjer, bilbelte
  • Sikkerhetshensyn ved plassering av bagasje og annen last

Aktuelt innhold

  • Løftelem
  • Annet arbeidsutstyr

Aktuelt innhold

  • Regler for transport av farlig gods i buss

Aktuelt innhold

  • Regler for øvingskjøring
  • Lov om pliktmessig avhold
  • Fraktavtaler
  • Forsikring for buss og gods
  • Økonomisk ansvar

Aktuelt innhold

  • Betjening av kjøretøyets fartsskriver
  • Krav om oppbevaring av skiver
  • Hvem forskrift om kjøre- og hviletid gjelder for
  • Om lovlig kjøretid, påbudte pauser og hviletid

Aktuelt innhold

  • Informasjonsbearbeiding
  • Emosjoner
  • Stress
  • Søvn
  • Ernæring
  • Generell helse

Aktuelt innhold

  • Planlegge kjøringen ut fra vilkår for bruk av store kjøretøy, kart, veglister mv.
  • Kjørelengde, kjøretid, sted og hyppighet av pauser
  • Type veg, forventet standard, sikt- og føreforhold
  • Forventninger om ulike trafikkmiljø og trafikale utfordringer
  • Vurdere miljømessige konsekvenser ved valg mellom forskjellige kjøreruter
  • Hvordan finne fram underveis
  • Rutinemessig kontroll av kjøretøyet før hver kjøring

Aktuelt innhold

  • Berusende, bedøvende og oppkvikkende midler
  • Samfunnets holdninger
  • Bransjens kultur
  • Trafikksikkerhet

Aktuelt innhold

  • Atferd og oppførsel
  • Påvirkning fra kollegaer og bransje
  • Omdømme
  • Ansvar

Aktuelt innhold

  • Se-teknikk
  • Blindsoner
  • Forutseenhet
  • Risiko
  • Handlingsvalg
  • Sikkerhet

Aktuelt innhold

  • Presis kjøreteknikk
  • Behagelig kjøring
  • Økonomisk og miljøvennlig
  • Mot- og utforbakke
  • Smal og svingete veg

Aktuelt innhold

  • Se-teknikk
  • Sikt
  • Riktig bruk av påbudt og tillatt lysutstyr
  • Forutse og oppfatte andres atferd og særlig risikoforhold
  • Plassering og fartstilpassing
  • Forholdsregler ved stans og parkering, spesielt i mørket
  • Forholdsregler ved av- og påstigning, spesielt i mørket
  • Forholdsregler ved av- og pålessing, spesielt i mørket

Aktuelt innhold

  • Samhandling
  • Andres behov
  • Kjørerytme
  • Trafikkflyt

Trinnvurderingen gjennomføres mot slutten av trinn 3.

Trinn 4 - Avsluttende opplæring

Etter å ha gjennomført trinn 4 skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne
kjøre buss i samsvar med hovedmålet.

Eleven skal ha utviklet vilje til å ta ansvar, til å ta forholdsregler og til å samarbeide i trafikken.

Eleven skal

  1. gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser lære
    a) hvilke oppgaver som må gjøres ved et skadested før fagpersonell ankommer
    b) å varsle medisinsk nødtelefon og kjenne til dens funksjoner
    c) å sikre et skadested
  2. gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser lære å
    a) foreta en rask og overfladisk vurdering av en skadet eller akutt syk person ved å se på,
    snakke med og ta på pasienten
    b) sikre frie luftveier hos både liggende og sittende pasienter
    c) stanse ytre blødninger
    d) stabilisere hode og nakke ved mistanker om skader i nakke og rygg
    e) utføre hjerte-lungeredning
    f) utføre tiltak som forebygger indre blødninger, sirkulasjonssvikt og nedkjøling
  3. kjenne til
    a) hvordan kjøretøy som har farlig gods i lasten er merket
    b) aktuelle tiltak på et skadested hvor et kjøretøy som er merket etter ADR- forskriften er involvert
    c) generelle problemer ved røykutvikling og opptreden i røykfylte områder
    d) brann- og røykutvikling i tunneler, herunder evakueringsløsninger
    e) brann- og røykutvikling i kjøretøy, herunder evakueringsteknikk
    f) brannslukkingsapparater (plassering i kjøretøy, klargjøring, bruk og tømmetid)
    g) andre slukkemidler
    h) brannårsaker og brannutvikling
    i) hvordan branntilløp kan oppdages tidlig
    j) steder og områder i kjøretøy hvor det erfaringsmessig kan oppstå et branntilløp
  4. delta i praktiske øvelser under veiledning og kunne
    a) klargjøre brannslukningsapparater til bruk
    b) slukke brann med pulverapparat og teppe
    c) bruke et egnet slokkemiddel på brann i kjøretøy og andre steder i forbindelse med
    en ulykke eller krisesituasjon
  5. ha kunnskap om
    a) typiske kritiske situasjoner og ulykker i trafikken
    b) vanlige psykiske reaksjoner som kan forekomme hos de berørte
    c) hvordan kriserammede kan hjelpes: forskjellige metoder og modeller for hjelp,
    herunder selvhjelp og kollegastøtteordninger
    d) hvorfor krisehåndtering er viktig.

Aktuelt innhold

  • Oppgaver som må gjøres ved et skadested før fagpersonell ankommer
  • Varsling av medisinsk nødtelefon
  • Å sikre et skadested

Aktuelt innhold

  • Rask og overfladisk vurdering av en skadet eller akutt syk person ved å se på, snakke
    med og ta på pasienten
  • Frie luftveier hos både liggende og sittende pasienter
  • Stanse ytre blødninger
  • Stabilisere hode og nakke ved mistanker om skader i nakke og rygg
  • Hjerte-lungeredning
  • Tiltak som forebygger indre blødninger, sirkulasjonssvikt og nedkjøling

Aktuelt innhold

  • Hvordan kjøretøy som har farlig gods i lasten er merket
  • Aktuelle tiltak på et skadested hvor et kjøretøy som er merket etter ADR- forskrifta er involvert
  • Generelle problemer ved røykutvikling og opptreden i røykfylte områder
  • Brann- og røykutvikling i tunneler, herunder evakueringsløsninger
  • Brann- og røykutvikling i kjøretøy, herunder evakueringsteknikk
  • Brannslukkingsapparater (plassering i kjøretøy, klargjøring, bruk og tømmetid) andre slukkemidler
  • Brannårsaker og brannutvikling
  • Hvordan branntilløp kan oppdages tidlig
  • Steder og områder i kjøretøy hvor det erfaringsmessig kan oppstå et branntilløp

Aktuelt innhold

  • Kunne klargjøre brannslukningsapparater til bruk
  • Slukke brann med pulverapparat og teppe
  • Bruke et egnet slokkemiddel på brann i kjøretøy og andre steder i forbindelse med
    en ulykke eller krisesituasjon

Aktuelt innhold

  • Typiske kritiske situasjoner og ulykker i trafikken
  • Vanlige psykiske reaksjoner som kan forekomme hos de berørte
  • Hvordan kriserammede kan hjelpes: forskjellige metoder og modeller for hjelp,
    herunder selvhjelp og kollegastøtteordninger
  • Hvorfor krisehåndtering er viktig

Eleven skal gjennom opplevelse og erfaring videreutvikle sin kompetanse til å opptre slik at ulykkes unngås.

Eleven skal videreutvikle evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å velge kjøremåter med lav risiko.

Eleven skal kunne foreta de kjøreforberedelser som er førerens ansvar og kjøre forsvarlig i lengre sammenhengende tid.

Eleven skal

  1. planlegge en lengre sammenhengende kjøretur ved å
    a) bli klar over og anvende hjelpemidler som er vanlig å bruke for vedkommende kjøretøygruppe
    b) videreutvikle forståelse for hvordan hjernen bearbeider informasjon, og hvordan
    hjernens funksjoner påvirkes av emosjoner, personlighet, stress, søvn, ernæring og
    generell helse, samt hvordan kultur i bransjen, og blant kolleger, påvirker atferd og
    oppførsel, og drøfte hvordan dette kan tas hensyn til før og under kjøring, for at
    kjøringen skal bli mest mulig sikker
    c) utvikle forståelse for at kjøringen er en del av et sosialt samspill hvor det stilles spesielle
    krav til tungbilførerens vurdering av trafikksituasjonene
    d) utvikle forståelse for at føreren ved feilhandling, og utilstrekkelig sikring av last og
    passasjerer, kan forårsake alvorlige ulykker, og at konsekvensene etter en tungbilulykke
    ofte blir dramatiske
  2. gjennomføre kjøreturen og
    a) kontrollere kjøretøy, dekk, bremser og nav med tanke på eventuell varmgang, sikkerhetsutstyr,
    lastsikring og plassering av bagasje før, under, og etter kjøring
    b) videreutvikle sin evne til å oppfatte trafikkbildet fullstendig og iverksette nødvendige
    handlinger ved å vurdere vegens videre forløp og planlegge møtesituasjoner, vurdere trafikken
    bak og eventuelt finne steder hvor andre kan slippes forbi, og kjøre riktig til og fra stoppested
    c) videreutvikle sin evne til å oppfatte risiko ved å vurdere mulighet for forbikjøring
    kontinuerlig, tilpasse kjøringen ut fra at møtende som foretar forbikjøring kan feilvurdere,
    ta spesielle hensyn ved kjøring på smal og svingete veg, og under
    vanskelige kjøreforhold, ivareta informasjonsbehovet ved vending og rygging, vurdere
    eventuelle tiltak med bakgrunn i føreforholdene, ha nødvendig sikkerhetsmargin på
    begge sider slik at oppmerksomheten hovedsakelig kan rettes mot trafikale forhold, ta
    hensyn til møtende trafikk, hindringer, vegbredde, vegoppmerking m.m., vurdere om
    andre kan misforstå hvordan videre kjøring er planlagt, holde riktig avstand til andre
    trafikanter, foreta riktig sporvalg og begrunne sine handlingsvalg og –tendenser
    d) videreutvikle sin evne til å kjøre på en måte som gir god trafikkavvikling og lav risiko,
    god driftsøkonomi og minst mulig miljøbelastning
  3. reflektere over sine erfaringer og opplevelser ved å
    a) drøfte disse med sine medelever og lærere
    b) beskrive og begrunne egne valg og kjøremåter
    c) vurdere egne sterke og svake sider som tungbilførere og velge ut områder
    med utviklingsmuligheter
    d) lytte til og forstå lærerens vurdering av elevens kjørekompetanse.

Aktuelt innhold

  • Hjelpemidler ved planlegging av kjøring
  • Informasjonsbearbeiding
  • Emosjoner, personlighet, generell helse
  • Rutiner for søvn, hvile, avreisetidspunkt
  • Kultur i bransjen og blant kollegaer
  • Trafikk er et sosialt samspill
  • Spesielle krav

Aktuelt innhold

  • Oppfatning av trafikkbildet
  • Vegens videre forløp
  • Møtende og planlegging av møtesituasjoner
  • Trafikk bak
  • Bruk av speil ved kjøring ut og inn av holdeplass
  • Overheng
  • Forbikjøringssituasjoner
  • Smal og svingete veg
  • Vanskelige føreforhold
  • Hindringer, vegbredde, vegoppmerking
  • Nødvendig sikkerhetsmarginer og avstand til andre trafikanter
  • Sporvalg
  • Muligheter for at andre misforstår hvordan videre kjøring er planlagt
  • Kjørerytme og trafikkavvikling
  • Utnytting av motorkraft, gir- og bremsesystem
  • Førerassistansesystemer
  • Miljø og driftsøkonomi
  • Begrunnelse for handlingsvalg

Aktuelt innhold

  • Erfaringsdeling og meningsutveksling
  • Refleksjon over egne erfaringer og opplevelser
  • Kjørekompetanse/kjøredyktighet
  • Verdier, normer og holdninger
  • Handlings- og vurderingstendenser og mulige konsekvenser av disse i trafikal sammenheng
  • Egne sterke og svake sider som tungbilfører og utviklingsmuligheter
  • Lærerens vurdering

Det er ikke krav om kurs i sikring av last i klasse D.

Mål for sikkerhetskurs på bane klasse C og D, jf. § 28-2:

Eleven skal

  1. kjenne til
    a) hovedmålet for kurset
    b) sikkerhetsrutinene som gjelder på banen, og hvordan bruk av sikkerhetsrutiner
    også utenfor banen, kan forhindre tungbilulykker på veg
    c) risikoen ved ikke å bruke bilbelte
  2. gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser erfare
    a) hvordan trafikanter kan være skjult i området rundt et stort kjøretøy
    b) at førerens sittestilling har stor betydningen for omfanget av blindsonen foran kjøretøyet
    c) bremse- og stopplengde for personbil, buss og lastebil
    d) hvordan kjøretøyets tyngde og veggrep virker inn på bremselengden
    e) hvordan føreren kan påvirke styre- og bremseresultat
    f) at styre- og bremseresultatet endres ved endret fart
    g) at forskjellig last, dekkutrusning og ulike typer utstyr virker inn på styre- og bremseresultat
    h) at feilvurdering av bakkens fall og veggrep virker inn på styre- og bremseresultat
  3. erfare
    a) hvilken betydning lastens plassering har for kjøretøyets egenskaper
    b) ulike bremsemetoder og konsekvenser av feilhandling
    c) fordeler og ulemper med ulike bremsesystemer
    d) konsekvenser av overbremset og underbremset aksel
    e) virkning av drivhjulsbremser
    f) nytten av forholdsregler ved bruk av vegskulder under kjøring
    g) eget valg av kjøremåte med forskjellige typer kjøretøy som er ulikt utstyrt og lastet
  4. erfare spesielle risikomomenter ved kjøring med
    a) buss med midtmotor kontra hekkmotor
    b) automatgiret buss
    c) automatgiret buss med hjelpebrems
  5. være med å drøfte
    a) egne holdninger og kjørevaner
    b) ulykkesrisiko, skadeomfang, samt konsekvenser av typiske tungbilulykker
    c) hva feilhandlinger utført på banen eventuelt ville forårsaket ved kjøring i trafikk
    d) at trafikkulykker nesten uten unntak skyldes menneskelige feilhandlinger
    e) at føreren plikter å tilpasse farten etter ulike føreforhold
    f) at en tungbilførers feilhandling ofte har alvorlige konsekvenser
  6. med bakgrunn i erfaringene på banen
    a) vurdere sin egen kjørekompetanse
    b) foreslå kjøreatferd som kan redusere risikoen for ulykker
    c) trekke selvstendige konklusjoner med hensyn til sikker avstand til den som kjører foran
    d) forstå at en tungbilfører under visse føreforhold ikke skal kjøre i det hele tatt.

Aktuelt innhold

  • Hovedmålet for kurset
  • Sikkerhetsrutinene som gjelder på banen, og hvordan bruk av sikkerhetsrutiner
    også utenfor banen, kan forhindre tungbilulykker på veg
  • Risikoen ved ikke å bruke bilbelte
  • Hvordan trafikanter kan være skjult i området rundt et stort kjøretøy
  • At førerens sittestilling har stor betydningen for omfanget av blindsonen foran kjøretøyet

Aktuelt innhold

  • Bremse- og stopplengde for personbil, buss og lastebil
  • Hvordan kjøretøyets hastighet virker inn på bremselengden
  • Hvordan føreren kan påvirke styre- og bremseresultat
  • At forskjellig last, dekkutrusning og ulike typer utstyr virker inn på styre- og bremseresultat
  • At feilvurdering av bakkens fall og veggrep virker inn på styre- og bremseresultat

Aktuelt innhold

  • Hvilken betydning lastens plassering har for kjøretøyets egenskaper
  • Ulike bremsemetoder og konsekvenser av feilhandling
  • Fordeler og ulemper med ulike bremsesystemer
  • Konsekvenser av overbremset og underbremset aksel
  • Virkning av drivhjulsbremser
  • Nytten av forholdsregler ved bruk av vegskulder
  • Eget valg av kjøremåte med forskjellig typer kjøretøy som er ulikt utstyrt og lastet

Aktuelt innhold

  • Automatgiret buss
  • Automatgiret buss med hjelpebrems
  • Buss med to og tre aksler

Aktuelt innhold

  • Egne holdninger og kjørevaner
  • Ulykkesrisiko, skadeomfang, samt konsekvenser av typiske tungbilulykker
  • Hva feilhandlinger utført på banen eventuelt ville forårsaket ved kjøring i trafikk
  • At trafikkulykker nesten uten unntak skyldes menneskelige feilhandlinger
  • At føreren plikter å tilpasse farten etter ulike føreforhold
  • At en tungbilførers feilhandling ofte har alvorlige konsekvenser

Aktuelt innhold

  • Vurdere sin egen kjørekompetanse
  • Foreslå kjøreatferd som kan redusere risikoen for ulykker
  • Trekke selvstendige konklusjoner med hensyn til sikker avstand til den som kjører foran
  • Få erfare eget valg av kjøremåte med forskjellige typer kjøretøy som er ulikt utstyrt og lastet
  • Forstå at en tungbilfører under visse føreforhold ikke skal kjøre i det hele tatt

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med
hovedmålet.

Aktuelt innhold

  • Supplerende øving ved trafikkskole
  • Privat øving


Kommentarer
Det er viktig at eleven skaffer seg nok øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet før han eller
hun går opp til førerprøven.

Trinn 5 - Førerprøve

Vegdirektoratet kan fastsette retningslinjer for innhold og vurdering av førerprøven.
Regionvegkontoret fastsetter de steder hvor førerprøven kan gjennomføres.

Som hovedregel avlegges en teoretisk og en praktisk prøve for hver førerkortklasse. Den teoretiske prøven skal være bestått før praktisk prøve kan avlegges.
Dersom den teoretiske eller den praktiske prøven ikke bestås, kan ny prøve ikke avlegges før det har gått henholdsvis to eller fire uker.

For kandidater som ikke forstår norsk kan kommunikasjonen mellom kandidaten og sensoren foregå på et språk som partene behersker godt nok. Dersom språkproblemene er store, kan det benyttes godkjent tolk ved prøven. Eventuelle utgifter til tolk, utover hva som dekkes av den offentlige tolketjeneste, må kandidaten selv dekke. Kandidater som skal avlegge førerprøve for førerrett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE, eller for annen kompetanse i yrkesmessig trafikk, må likevel gjennomføre prøven på norsk.
Vegdirektoratet utarbeider teoretiske prøver.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Lastebil på motorvei
Grunnkurs Buss / Lastebil

Grunnkurs for buss / lastebil er obligatorisk før du starter kjøreopplæringen.

Dashboard og ratt i buss
YSK-kurs

På våre YSK-kurs kan du ta kurs innenfor enten Persontransport eller Godstransport.

Lastebiler i ulykke, får veihjelp
Ulykkeberedskapskurs

I ulykkeberedskapskurset får du opplæring i hvordan du skal navigere en ulykke med tyngre kjøretøy.

Lastebil kjører på vei
Lastsikringsskurs

Lastsikringsskurs er obligatorisk for tyngre kjøretøyklasser.

Bil med frontlykt på
Trafikalt Grunnkurs

Trafikalt grunnkurs er et obligatorisk kurs på 17 undervisningstimer som skal gi deg et godt grunnlag før du starter med øvingskjøringen.

Bil som kjører på motorvei i mørket, mørkekjøring
Mørkekjøring

Mørkedemonstrasjon (Mørkekjøring) er en del av det trafikale grunnkurset og foregår i bil og demonstrerer reelle trafikksituasjoner i mørket.

Person som utfører førstehjelp
Førstehjelp

I førstehjelpskurset lærer du grunnleggende ferdigheter i førstehjelp og hvordan du håndterer en trafikkulykke.

Bil som kjører på vei
Trafikkopplæring bil

Ta lappen hos oss! Med vår kjøreopplæring for personbil klasse B får du et godt grunnlag for å opptre hensynsfullt og aktsomt i trafikken.

Om Oslo Bærum Trafikkskole

Oslo Bærum Trafikkskole ønsker å være ditt førstevalg når du skal ta lappen på klasse B.

Vi holder til i Oslo, og tilbyr kjøreopplæring til deg som bor i Oslo, Bærum eller Akershus.

Biler som kjører i Oslo sentrum på natta
Denne nettsiden bruker cookies

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle